Reisebrev – erfaringer etter utenlandsopphold

Den første ph.d.-kandidaten i NORWEL er tilbake fra sin Short Scientific Mission til vår NORWEL-partner i USA, University of Michigan.

Hvor langt kommer mann eller kvinne egentlig med et tilskudd på 30.000 kroner fra forskerskolen, når reisen går over Atlanteren? Og er en slik reise verdt å ta?

Ph.d.-kandidat ved NTNU og gjesteforsker ved University of Michigan, David Andreas Bell forteller oss om sine erfaringer.

I januar 2023 fikk jeg muligheten via NORWEL for et Short Scientific Mission ved University of Michigan (UM). Det var en utrolig kul opplevelse som jeg vil dele med dere her i NORWEL. Som førstemann ut i NORWEL-systemet håper jeg at jeg kan gjøre ting litt klart for andre som også tenker seg på et slikt opphold hos en av NORWEL sine partnere utenfor Norge.

Vi starter med det viktigste, hvordan får du pengene fra NORWEL? Først må du dokumentere at du har fått avslag fra andre steder som kan gi deg midler, som for eksempel Erasmus eller ditt eget universitet. Etter du har dette klart kan du søke om å få de 30.000 kronene fra NORWEL. Jeg startet med å ta kontakt med noen i NORWEL teamet og var klar på at jeg ønsket å dra til UM. Etter dette ble jeg satt i kontakt med NORWELS kontaktperson fra UM. Så starter ballen å rulle.

For meg som skulle til USA var det et byråkratisk helvete. Utrolig mye dokumentasjon må på plass, ting skal signeres, visum må sikres og en tur til ambassaden i Oslo måtte planlegges. Jeg har fått vite i ettertid at hvis du skal til en av de Europeiske samarbeidspartnerne vil det ikke være i nærheten av like mye byråkrati. Samtidig viste det seg at den internasjonale seksjonen ved UM hadde stålkontroll og forklarte alltid nøye hva som skulle gjøres og når det skulle bli gjort. Hadde jeg spørsmål, hadde de alltid et svar klart, så til tross for alt byråkratiet ble du aldri overrumplet av det hele.

Når alt det byråkratiske var på plass, kunne jeg begynne å planlegge selve oppholdet. Jeg fikk kontinuerlig høre at 30.000 kroner ikke var særlig mye penger for et slikt opphold, og at jeg måtte regne med å bruke litt egne midler. Men mitt inntrykk er at man kommer overraskende langt med 30.000 kroner. Tur/retur Oslo/Detroit kostet meg rundt 8000 kroner. Jeg leide et rom via Airbnb til rundt 15.000 kroner for 30 dager, som var kjempeålreit. Samtidig var ikke rommet tilgjengelig i mine første tre dager. Derfor da måtte jeg ut med rundt 5000 kroner for en egen leilighet de første dagene (DYRT). I tillegg må du regne med ca. 2-3 tusen kroner i utgifter knyttet til visumet. Jeg skulle også egentlig ha betalt 2000 kroner i helseforsikring gjennom UM, men dette fikk jeg aldri faktura for (hehe). Litt enkel hoderegning så måtte jeg da altså ut med ca. 31.000 kroner, noe som kunne vært billigere, hadde det ikke vært for leiligheten til 5000 kroner. De 30.000 kronene kommer du altså langt med.

Men hva gjør man egentlig når man er på et slikt opphold? Vel, du gjør egentlig akkurat det samme som du gjør på ditt hjemlige campus, bare i eksotiske Michigan i stedet. Du jobber altså med dine ting, for deg selv. For meg som var i innspurten av doktorgraden, var det utrolig deilig å kunne dra over halve kloden i en helt annen tidssone for å fokusere fullt ut på doktorgraden, da livet ditt i Norge på mange måter settes på pause og du har ikke like mange ting som stjeler oppmerksomheten din som hjemme. Du blir også introdusert til veldig mange ved universitetet som jobber med lignende ting som deg selv. Du får også muligheten til å stifte nettverk som kan brukes senere i din akademiske karriere, men dette er kanskje bare 1 time av arbeidsdagen din som går til dette. Du blir derfor aldri overrumplet av å måtte møte alt og alle ved et nytt universitet. Samtidig så jobber man heller ikke i utlandet 24 timer hver dag. Du får derfor alltids tid til å utforske ditt midlertidige hjem. Jeg besøkte blant annet Detroit, Lansing, rurale Michigan og utforsket også mye av Ann Arbor, hvor UM ligger, når jeg ikke jobbet.

Til slutt har jeg gjort meg opp noen positive og negative sider ved et slikt opphold. Av de negative tingene så kan det godt hende at du vil føle deg litt ensom på et slikt opphold. Jeg selv slet litt med ensomhet i de første dagene, før jeg startet å jobbe ved universitetet. Men dette gikk over så fort hverdagen satt seg. Likevel er det viktig å være klar over at man tross alt er alene et helt nytt sted over en lengre periode. Det er også verdt å merke seg at det krever mye planlegging, samt at du under hele oppholdet alltid vil være litt «utenfor» selve instituttet. Du er tross alt bare på besøk.

Over til de positive sidene. En åpenbar positiv side er at du blir betalt for å bo et nytt og eksotisk sted. Jeg måtte klype meg selv i armen flere ganger da jeg landet i Detroit. Det er jo helt absurd å tenke på at jeg har en jobb som betaler meg for å oppholde meg i Michigan i en måned. I tillegg satt jeg veldig pris på å komme ut av den norske «boblen» ved NTNU og inn i den amerikanske akademiske boblen. UM er et av verdens beste innenfor forskning på sosialt arbeid, og det var utrolig gøy å kunne oppholde seg i denne boblen. Det førte selvsagt til kronisk «imposter-syndrom» de første ukene, før jeg selv innså at jeg ikke er så dum som jeg trodde, og at heller ikke de ved UM er så smarte som man tror. Som jeg også skrev tidligere får du også et utrolig fokus, samt stiftet nettverk som kan være viktige for din videre karriere.

Anbefaler jeg det? JA!