Utførlig kursbeskrivelse er tilgjengelig et halvt år før kurset arrangeres. Dette kurset blir tilbudt av UiT Norges arktiske universitet andre kvartal 2023 og 2025, første kvartal 2027 og 2029.

Kursbeskrivelse vår 2023

Kurset avlyses våren 2023, på grunn av for få påmeldte.

Søknadsfrist i SøknadsWeb er nå utløpt, men dersom du ønsker å ta kurset, ta direkte kontakt med kristine.s.lorentsen@uit.no.

I 2023 tilbyr vi dette kurset 12. – 14. juni i Bodø, direkte i forkant av FORSA/NAASW konferansen. Vi oppfordrer deltakere på ph.d.-kurset til også å delta på denne konferansen.

About the course

Practice relevance, practice led research and innovation have increasingly become guiding principles for developing high-quality
research and for assessing research impact.

Students will be introduced to the main arguments for these principles, and to different approaches to design sound research projects in cooperation with frontline social services, service administrators, policy makers and service end-users. Challenges for developing practice relevant research will be discussed from the perspectives of both academics and practitioners.

Lectures will discuss how to identify gate keepers to the services, how to identify research topics with relevance to the practice field, and common challenges encountered when building a net of respondents. Students are encouraged to evaluate critically the contribution of their own research project  for the practice field.

Utførlig kursbeskrivelse er tilgjengelig et halvt år før kurset arrangeres. Dette kurset blir tilbudt av NTNU tredje kvartal 2023, 2025, 2027 og 2029.

Kursdato 2023: 4.-6. september i Trondheim

About the course

Frist for påmelding: 15. juni. Meld deg på via denne lenken: https://forms.office.com/e/VW5TQQrd7M

For å få opptak til ph.d.-emnene våre, må du ha fullført mastergrad eller tilsvarende utdanning. Kurset er en del av Norges Forskningsskole i sosialt arbeid og barnevern (NORWEL). Ph.d.-kandidater som deltar i NORWEL blir prioritert ved opptak, men også andre ph.d.-kandidater kan søke. Kurset har 20 plasser, og minimum 5 må delta for at kurset arrangeres. Innen 15.september må du også registrere deg på studentweb:

https://www.ntnu.no/studier/opptak/forskerkurs

Frist innlevering utkast til essay ca. 1500 ord: 15. august til anne.moe@ntnu.no

Program og pensum er klart og du finner det her: https://www.ntnu.no/isa/opptak-til-ph.d.-emner

Frist innlevering essay ca. 5000 ord: 20. oktober. Leveres i Inspera.

Studiepoeng: 5

Studienivå: 3. grad (Ph.d.)

Undervisning: Høst 2023

Undervisningsspråk: Et skandinavisk språk eller engelsk avhengig av deltakernes språkpreferanser

Fagområde: Samfunnsvitenskap, Sosialt arbeid

Forkunnskaper

Kurset er en del av Norges Forskningsskole i sosialt arbeid og barnevern (NORWEL). Ph.d.-studentene som deltar i NORWEL blir prioritert ved opptak, men også andre ph.d.-studenter kan søke. Kurset har 20 plasser, og minimum 5 må delta for at kurset arrangeres.

Faglig innhold

Velferdstjenestene utfordres i å utvikle tjenester som innebærer deltakelse, sosial inkludering og medborgerskap for mennesker i marginaliserte posisjoner. Individers komplekse situasjoner og konteksten påvirker tjenestene. Politiske og vitenskapelige diskusjoner vektlegger at tjenester skal være sosial rettferdige og bærekraftige, og gi velferd gjennom samskaping og deltakelse fra ulike aktører som individer, sivilsamfunn, NGOer samt privat og offentlig sektor.

Deltakelse og samskaping foregår på individuelt, tjeneste og system nivå. Relasjonen mellom deltakende aktører vil være avgjørende for hvordan de samskapende prosessene for velferd foregår. Denne deltakelsen vil også gi aktuell kunnskap for å endre marginaliserte posisjoner. Deltakelse vil også kunne øke demokratiske prosesser og samskaping innenfor velferdstjenester samt bidra til sosial inkludering og empowerment. Kurset tar opp og belyser relevante teoretiske perspektiver på deltakelse og sosial inkludering.

Læringsutbytte

Kunnskap – Ph.d.-kandidaten

• Har dybdekunnskap om forskjellige tilnærminger på deltakelse og sosial inkludering

Ferdigheter – Ph.d.-kandidaten

• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap innenfor området deltakelse og sosial inkludering

Generell kompetanse – Ph.d.-kandidaten

• kan presentere grunnleggende perspektiv og kunnskap innen fagområdet deltakelse og sosial inkludering på en velstrukturert måte

Læringsformer og aktiviteter

Forelesning, seminar, Ph.d.-kandidatenes presentasjoner og kommentarer i grupper.

Obligatoriske aktiviteter

Deltakelse er obligatorisk, og det forventes deltakelse i hele kurset. Fravær inntil 20 % kan bli akseptert under spesielle vilkår.

Utkast til essay må sendes inn før kursstart og skal presenteres i gruppearbeidet. Hver student skal forberede og være opponent til en presentasjon. Frist for levering av utkast vil bli annonsert.

Vurdering

Et skriftlig essay skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk, ca. 5000 ord, relatert til innholdet i kurset og eget ph.d.-prosjektet. Frist for innlevering blir annonsert.

Vurdering er godkjent/ikke godkjent.

Pensum

Ca. 700 sider.

Utførlig kursbeskrivelse er tilgjengelig et halvt år før kurset arrangeres. Dette kurset blir tilbudt av UiT Norges arktiske universitet fjerdje kvartal 2023, 2025, 2027 og 2029.

Kurset avlyses høsten 2023, på grunn av for få påmeldte.

Kursdato 2023: 1. – 3. november 2023 i Tromsø

About the course:

Credits: 5 SP

Grade: Third degree level (PhD)

Language: English or a Scandinavian language depending on the participants language proficiency.

Year of study: Autumn 2023

Course contents:

This course explores innovation in social work and child welfare at a PhD level. The course covers both classic and more recent theories on innovation processes at a service, organizational and societal level. An introduction is given to welfare technology in a broad context, including various methodological approaches. The students’ own professional competence and practice is emphasized as a key factor for innovative interdisciplinary collaboration, and as an important contribution to promoting research and innovation that can contribute to solving future social challenges (locally, regionally, nationally and globally).

Learning outcomes:

Knowledge

The PhD candidate has

• knowledge on how to develop and make social work and the child welfare service´s innovation potential visible in the form of new concepts, theoretical perspectives and methodological approaches.
• knowledge about theory and methods in the field related to innovation and welfare technology and can contribute to developing new work practices.

Skills

The PhD candidate is able to

• formulate issues, plan and carry out research, and handle professional development work in the field at a high international level.
• participate in professional discussions and provide constructive feedback in the field.

General competence

The PhD candidate may

• assess and identify new research questions in the field.
• manage complex interdisciplinary work tasks, practices and projects
• take part in debates in national and international fora.
• assess the need for, and initiate, innovation by contributing independently to complex and innovative projects

Teaching and working methods

The teaching is organised as a combination of lectures, group work and presentations of the ph.d-students’ own projects. Parts of the teaching can be organized digitally. Language of instruction is English or Scandinavian, depending on the participants language proficiency. The duration of the course is three days (22,5 hours).

Coursework

The following coursework requirements must be completed and approved in order to take the final exam: Participation is mandatory, and candidates are expected to attend all days of teaching. A minor absence (up to 20 %) can only be accepted under certain circumstances and upon application. In the event of absences that are not approved, candidates will lose their right to have their essays assessed.

Assessment and exam

The exam will consist of an essay, written in English, of 6000 words related to the main theme of the course. The essay shall take the candidates ph.d.-project as its point of departure. The essay must be handed in for assessment no later than four weeks after the end of the course. A passed essay is a precondition for being awarded the 5 ECTS. If the essay is awarded a fail grade, the candidate can submit a revised essay once, by a specified deadline. The essay will be graded by the course lecturers.

The exam will be assessed on a Pass/Fail basis.

Syllabus

 About 700 pages.

Kurset er satt opp høsten 2022 på UiT

Utførlig kursbeskrivelse er tilgjengelig et halvt år før kurset arrangeres. Dette kurset blir tilbudt av UiT Norges arktiske universitet i fjerde kvartal 2022, tedje kvartal 2024, første kvartal 2026 og 2028, og andre kvartal 2030.

The focus of the course is on institutions and practices designed to secure children’s welfare. Lectures given in the course investigate and discuss the preconditions for children’s young adults and families participation in the welfare societies of the Nordic states.

We look thoroughly on processes of inequality, multicultural environments, child services, minority perspectives, marginalization and parental abilities and conditions, and how these processes are structured by social services. A running theme is how their interrelations are shaped and influenced by national and international political institutions and practices.

The course will apply an interdisciplinary theoretical and scientific perspective and draw on disciplines and research fields like professional social work, social care, sociology, international and national law, political science, and comparative social policy.

During the course, examples from research about different institutions and practices designed to secure children’s, young adults and families welfare are presented and discussed. Research examples will discuss, among others the concepts of children’s, young adults and families welfare, participation, gender, ethnicity, inequality and diversity – all in particular dimensions related to the national and international trends and patterns that influence and challenge the Nordic welfare model.

In addition to the lectures, participants will have the opportunity and are expected to discuss their own projects in the context of the main focus of the course.

Utførlig kursbeskrivelse er tilgjengelig et halvt år før kurset arrangeres. Dette kurset blir tilbudt av NTNU fjerde kvartal 2022, tredje kvartal i 20242026 og 2028.

Kursbeskrivelse hos NTNU

I løpet av 1900-tallet ble kjernefamilien bestående av mor, far og barn den dominerende familieformen i de fleste samfunn.
Overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn kan beskrives som en standardisering av rollene i familien. Samtidig ble oppfostringen av barn vitenskapeliggjort og familien ble målgruppe for et framvoksende veilednings- og hjelpeapparat for familien, spesielt for mødrene som hadde hovedansvar for hjem og barn.

Med velferdsstatens utbygging kom offentlige myndigheter stadig sterkere inn gjennom velferdsordninger som regulerte relasjonene mellom familiemedlemmene. Samtidig kom «standardmodellen» for familien under press fra et arbeidsmarked i endring og en overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn og fra en nyliberal deregulering av sentrale samfunnsinstitusjoner.

I dette komplekse samspillet mellom et stadig mer fleksibelt arbeidsliv og løsere familiestrukturer utfordres velferdspolitiske tiltak rettet mot familiene for å sikre velferd og motvirke ulikhet. Tendensene til en polarisering mellom familier økonomisk, sosialt og kulturelt, bidrar til ulikhet i livssjanser. Slike ulikheter vil også ha konsekvenser for utøvelse av foreldreskap og barns oppvekst.

Foreldreskap i det nyliberale kunnskapssamfunnet er krevende. Gjennom ulike former for regulering og påvirkning av relasjonene mellom foreldre og barn, og i relasjonene til institusjoner og tjenester som helsestasjon, barnehage, skole og barnevern utøves foreldreskapet både internt i familien og eksternt i relasjon til andre voksne og til sentrale institusjoner i barns liv. I disse relasjonene forhandler barn, foreldre, velferdsytere, stat og samfunn om normative størrelser som god barndom og godt nok foreldreskap.