Tittel: Hva er et godt ettervern for krysskulturelle unge?
Periode: 01.10.2022 – 01.10.2026
Prosjektet
Ungdom som har fått tett oppfølging fra barnevernet gjennom hele eller deler av oppveksten er svært sårbare i overgangen til selvstendig tilværelse. Denne gruppen kan oppleve å stå utenfor skole og arbeidsliv i lengre perioder, mangle støtte i nettverket sitt samt slite med psykiske helseutfordringer. I tillegg, vil ungdom i barnevernet med krysskulturell bakgrunn oftere ha en familiebakgrunn preget av dårlige sosiale og økonomiske forhold. Flyktningbakgrunn øker også behov for hjelpetiltak. Slik er denne gruppen ytterligere sårbare for utenforskap. Videre, viser flere studier at barn og unge blir ikke alltid hørt, eller hørt i tilstrekkelig grad, av offentlige instanser som tar beslutninger vedrørende livene deres
Barneverntjenesten er forpliktet til å utjevne sosiale ulikheter og til å jobbe bedre i tråd med FNs barnekonvensjon. Med lite forskningskunnskap om særlige utfordringer og behov hos krysskulturelle unge, kan det imidlertid bli vanskelig for barnevernet å innfri barnerettighetene for krysskulturelle unge og å bidra til likeverd i samfunnet.
Mål
Målet med prosjektet er å se på hva som kan være et godt ettervern for krysskulturelle unge og slik bidra til å øke krysskulturelle sine muligheter til å bli en likeverdig borger. Slik kan prosjektet bidra til å gi oppdaterte kunnskapsbaserte anbefalinger til barneverntjenesten og andre som utvikler tilbud til unge i ettervernsfasen med utgangspunkt i perspektivet til de unge selv. Dette er både samfunnsøkonomisk og helsefremmende. Det vil også bidra til videreutvikling av demokratiske ferdigheter og sosial kompetanse, samt forebygge utenforskap. Anbefalingene vil kunne bidra til at barneverntjenesten sin praksis er både bærekraftig og i tråd med barnekonvensjonen.
Metode
Prosjektet vil være en kvalitativ studie, hvor jeg vil gjennomføre dybdeintervju med krysskulturelle unge og kontaktpersoner i barnevernet. Jeg vil også gjennomføre fokusgruppeintervju med ansatte i andre tjenester som er i kontakt med krysskulturelle unge, slik som NAV og frivillige organisasjoner. Jeg vil i tillegg søke om midler for å ansette 1-2 medforskere med barnevernserfaring.
For å utforme prosjektbeskrivelsen og forskningsspørsmål gjennomfører jeg i løpet av de første månedene innspillsmøter med krysskulturelle unge, praksisfeltet og foreldre.
Kilder:
Bennwik, I.H.B., og Oterholm, I. (2017) Kunnskapsoppsummering NAV-kontoret og den kommunale barneverntjenestens oppfølging av unge med barnevernserfaring
Berg, B., Paulsen. V., Midjo, T., Haugen, G.M.D., Garvik, M. og Tøssebro, J. (2017) Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Bessel, S. (2011). Participation in decision-making in out-of-home care in Australia; What do young people say? Children and Youth Services Review, 33, s.496–501
Bogen, H. og Nadim, M. (2009) Et flerkulturelt ettervern? Ungdom med innvandrerbakgrunn i barnevernets ettervern. (Fafo-rapport 2009/5).
Fylkesnes, M., Taylor, J., Iversen, A.C. (2018) Precarious participation: Exploring ethnic minority youth’s narratives about out-of-home placement in Norway. Children and Youth Services Review 88, s.341-347.
Gypen, L., Vanderfaeillie, J., De Maeyer, S, Belenger, L. og Hole, F. V. (2017) Outcomes of children who grew up in foster care: Systematic – review. Children and Youth Services Review, 76, s. 74-83.
Paulsen, V., Thorshaug, K. og Berg, B. (2014) Møter mellom innvandrere og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Paulsen, V. (2016). Ungdommers erfaringer med medvirkning i barnevernet. Fontene Forskning, 9, s.4–15.
Paulsen, V., Wendelborg, C., Riise, A., Berg, B., Tøssebro, J. og Caspersen, J. (2020) Ettervern – en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Statens Helsetilsyn (2020). «En dag – så står du der helt aleine». Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2019 med ettervern og samarbeid mellom barnevernet og Nav. (Helsetilsynet-rapport 02/2020).
Andre kilder:
Meld. St. 40 (2020 –2021) (2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Prop. 73 L (2016–2017) (2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.
Kontaktinformasjon: