Agnete Bersvendsen

UiT – Norges arktiske universitet

Agnete.bersvendsen@uit.no

Portrett av Agnete Bersvendsen

Prosjektbeskrivelse

Tittel:

Fortellinger om hjelpeapparatets håndtering av vold og overgrep i samiske lokalsamfunn

Start/ slutt for prosjektet:

03.05.19-31.08.24

Bakgrunn for prosjektet

Vold og overgrep mot samer har fått økt oppmerksomhet de siste årene. I flere samiske lokalsamfunn har seksuelle overgrep vært et tema over flere tiår (Henriksen, 2013; Minde et al., 2011; Minde & Weber, 2017), og media har dekket dette både på 1980-tallet, 1990-tallet og på 2000-tallet. Vi vet per i dag at samer er mer utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer (Eriksen et al., 2015), noe som er i tråd med internasjonal urfolksforskning (Bodeker, 2008; Payne et al., 2013). I Norge anses forskning om vold og overgrep mot samer fremdeles til å være et underutforsket felt (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018). Studier om møtet mellom vold- og overgrepsutsatte samer og hjelpeapparatet, har pekt på tabu, skam, manglende tillit til det offentlige, myter og slektssamfunnets nedsider som mulige barrierer (Minde & Weber, 2017; Thorslund & Kiil, 2022; Øverli & Bergman, 2019; Øverli et al., 2017). Mange har lenge etterspurt økt kulturkompetanse (Angell et al., 2022; Eidheim & Stordahl, 1998; Saus, 2003).

Mål

Hensikten med prosjektet er å frambringe kunnskap om hvordan både overgrepsutsatte, fagpersoner og det offentlige opplever at vold og overgrep blir håndtert av hjelpeapparatet i samiske lokalsamfunn. Dette kan bidra til at styrker, svakheter og nyanser ved håndtering av vold og overgrep fremkommer.

Forskningsspørsmål:

  • Hvordan kunne seksuelle overgrep foregå over flere tiår uten at en norsk-samisk kommune tok sitt lovpålagte ansvar for å hjelpe utsatte og berørte?
  • Hva forteller samiske kvinner som opplevde vold og overgrep i oppveksten om hjelpen fra barnevernet, og hvordan kan vi forstå dette i lys av et interseksjonalitetsperspektiv?
  • Hva forteller volds- og overgrepsutsatte kvinner og fagpersoner i samiske lokalsamfunn om sosial ulikhet og urett?  

Metode

Doktorgradsprosjektet bygger på kvalitative dybdeintervjuer og en dokumentanalyse av avisoppslag. Prosjektet har tre utvalg;

  1. Voksne som tidligere har vært utsatt for vold og overgrep
  2. Voksne som har jobbet med forebygging av vold og overgrep
  3. 48 avisoppslag tilknyttet en norsk-samisk kommune sine utfordringer med seksuelle overgrep

Analysemetoden er inspirert av refleksiv tematisk analyse og diskursanalyse.

Kilder

Angell, E., Kårtveit, B., Nygaard, V. & Riseth, J. Å. (2022). Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene (Rapport 11-2022). https://www.regjeringen.no/contentassets/891dc9fb92364798997e9329a2f503b8/norce-helse-og-samfunn-rapport-11-2022.pdfb

Bodeker, G. (2008). The health care of indigenous peoples/nations. I H. Kris (Red.), International encyclopedia of public health (s. 175-180). Academic Press. https://doi.org/10.1016/B978-012373960-5.00405-6

Eidheim, H. & Stordahl, V. (1998). Kulturmøte og terapi i Sápmi. Davvi girji.

Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Javo, C. & Schei, B. (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health, 43(6), 588-596. https://doi.org/10.1177/1403494815585936

Henriksen, J. E. (2013). Refleksjoner om avdekking av seksuelle overgrep i små lokalsamfunn. I B. Puntervold, N. Hermansen & O. Stenberg (Red.), Sosialfaglige utfordringer på nye arenaer – stemmer fra Nord. Orkana forlag.

Minde, G.-T., Utsi, B. L. & Norgga, S. (2011). Voldens mange ansikter i samiske lokalmiljø. Norgga Sáráhkká.

Minde, G.-T. & Weber, A. (2017). Hvordan reagerer små samiske lokalmiljøer når kvinner forteller om seksuelle overgrep: Intervju med incestutsatte kvinner fra to ulike samiske lokalmiljøer i Nord-Norge. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14(3), 265-274.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. (2018). Temarapport 2018: Vold og overgrep i samiske samfunn. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/06/NNIM_temarapport_web.pdf

Payne, D., Olson, K. & Parrish, J. W. (2013). Pathway to Hope: an indigenous approach to healing child sexual abuse. International Journal of Circumpolar Health, 72(1). https://doi.org/10.3402/ijch.v72i0.21067

Saus, M. (2003). Kontekstuelt barnevern: Barnevern i samiske landskap [Universitetet i Tromsø]. Tromsø. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072008112

Thorslund, B. D. & Kiil, M. (2022). Ut av edderkoppnettet med to tomme hender: Kvinners møte med hjelpetjenestene etter vold i nære relasjoner i samiske samfunn. https://doi.org/10.23865/fof.v5.3812

Øverli, I. T. & Bergman, S. (2019). Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn. I O. G. Lillevik, J. S. Salamonsen & I. Nordhaug (Red.), Vold i nære relasjoner: Diskurser og fenomenforståelse. Gyldendal.

Øverli, I. T., Bergman, S. & Finstad, A.-K. (2017). «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Kontaktinformasjon:

https://uit.no/ansatte/agnete.bersvendsen

Prosjektside:

https://uit.no/project/handtering_av_overgrep