Ph.d.-kurs: Familie, marked og stat i det nyliberale samfunn

Faglig innhold i kurset

I løpet av 1900-tallet ble kjernefamilien bestående av mor, far og barn den dominerende familieformen i de fleste samfunn. Overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn kan beskrives som en standardisering av rollene i familien. Samtidig ble oppfostringen av barn vitenskapeliggjort og familien ble målgruppe for et framvoksende veilednings- og hjelpeapparat for familien, spesielt for mødrene som hadde hovedansvar for hjem og barn. Med velferdsstatens utbygging kom offentlige myndigheter stadig sterkere inn gjennom velferdsordninger som regulerte relasjonene mellom familiemedlemmene. Samtidig kom «standardmodellen» for familien under press fra et arbeidsmarked i endring og en overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn og fra en nyliberal deregulering av sentrale samfunnsinstitusjoner.

I dette komplekse samspillet mellom et stadig mer fleksibelt arbeidsliv og løsere familiestrukturer utfordres velferdspolitiske tiltak rettet mot familiene for å sikre velferd og motvirke ulikhet. Tendensene til en polarisering mellom familier økonomisk, sosialt og kulturelt, bidrar til ulikhet i livssjanser. Slike ulikheter vil også ha konsekvenser for utøvelse av foreldreskap og barns oppvekst. Foreldreskap i det nyliberale kunnskapssamfunnet er krevende. Gjennom ulike former for regulering og påvirkning av relasjonene mellom foreldre og barn, og i relasjonene til institusjoner og tjenester som helsestasjon, barnehage, skole og barnevern utøves foreldreskapet både internt i familien og eksternt i relasjon til andre voksne og til sentrale institusjoner i barns liv. I disse relasjonene forhandler barn, foreldre, velferdsytere, stat og samfunn om normative størrelser som god barndom og godt nok foreldreskap.

Les mer om kurset og hvordan du søker på vår Ph.d-kurs side