Prosjektperiode: 01.01.24 – 01.02.27
Prosjektbeskrivelse
Den norske befolkningen blir stadig eldre. Flere vil derfor ha behov for pleie og omsorg i fremtiden, noe som legger trykk på en allerede presset eldreomsorg. Norske myndigheter har argumentert for at det økte behovet for helse- og omsorgstjenester blant annet skal møtes av at eldre bor lenger hjemme.
Samtidig utgjør ensomhet blant eldre et betydelig problem i samfunnet. Høy alder er assosiert med dårligere fysisk helse, sosial isolasjon og kognitiv svikt – faktorer som alle er sterke prediktorer for ensomhet. Samtidig som ensomhet påvirker den enkeltes livskvalitet, er det også en viktig barriere mot målet om å kunne bo lenger hjemme.
Teknologiske innovasjoner trekkes frem av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner som en del av løsningen på både ensomhet og effektivisering av eldresektoren. Likevel vet vi fortsatt lite om effekten av denne typen teknologi på sosiale forhold og på bruken av velferdstjenester.
I min doktorgradsavhandling skal jeg derfor undersøke om bruk av den digitale kommunikasjonsteknologien Komp kan: (i) forlenge botid i eget hjem blant eldre med hjelpebehov; (ii) redusere behovet for andre kommunale velferdstjenester; (iii) redusere opplevd ensomhet blant hjemmeboende eldre; (iv) øke opplevd trygghet blant hjemmeboende eldre, og (v) og styrke pårørendes rolle i omsorgen.
Avhandlingen min er en del av BoVEL-prosjektet, hvor vi benytter randomisert kontrollstudie som overordnet design. Studien inkluderer personer over 67 år som bor i en privat bolig i Oslo, og har vedtak om kommunal hjemmetjeneste. Totalt inkluderer studien 1.109 deltakere, hvor 516 har fått tilbud om å motta Komp. I tillegg benytter vi registerdata fra SSB og data fra en spørreundersøkelse blant deltakerne.