Tittel
Barnevernstjenesten og NAV i arbeid rettet mot familier med lav sosioøkonomisk status
Start/ slutt for prosjektet
01.05.23 – 30.04.26
Bakgrunn for prosjektet
Barnefattigdommen i Norge er økende (Malmberg-Heimonen et al., 2019), og studier har vist at det å vokse opp i familier med lav sosioøkonomisk status (SØS) er forbundet med økt risiko for vansker på fleste områder av barns utvikling (Dennis et al., 2022; Dearing, 2008; McLoyd, 1998). Også på andre viktige områder av barns liv ser man systematiske forskjeller mellom barn fra familier med henholdsvis høy og lav sosioøkonomisk status (Bufdir, 2022). Fattigdom regnes som et komplekst og sammensatt problem, som kan få store konsekvenser for familier og barn (Bufdir, 2018). Familier med lav sosioøkonomiske status har ofte sammensatte vansker og behov for støtte og hjelp fra flere deler av hjelpeapparatet samtidig.
Det foreligger foreløpig få studier som ser på samhandlingen mellom NAV og barnevernstjenesten i arbeidet med barn og familier med lav sosioøkonomisk status. Det som foreligger av forskning på feltet tyder likevel på betydelige vansker i samarbeidet mellom ulike instanser i hjelpeapparatet (Ask et al., 2021; Hansen et al., 2020). Forskning tyder også på at NAV er en av de tjenestene barnevernet ofte ser ut til å ha minst formalisert samarbeid med (Fauske et al., 2016; Helsetilsynet, 2009; Breimo et al., 2019; Pedersen et al., 2022), til tross for at tjenestene ofte jobber med samme familiene.
Det er også godt dokumentert at barnevernstjenesten har lite bevissthet omkring økonomi og hvilke konsekvenser økonomiske utfordringer kan føre til, samt at familiens økonomi sjeldent blir tematisert i møte med barnevernstjenesten (Andenæs, 2004; Hennum, 2016; Fauske et al., 2016; Kojan et al., 2021; Gustavsen et al., 2010). dette til tross for at det er en overvekt av familier med lav SØS og dårlig økonomi i barnevernet. Det er behov for mer kunnskap om hva som er årsaken til dette.
De siste årene har det også vært satt inn en rekke tiltak for å bedre barneperspektivet i NAV (Fylkesmannen i Troms og Finnmark, 2018; Malmberg-Heimonen et al., 2019), etter at NAV har blitt kritisert for ikke å vurdere barns situasjon eller ta hensyn til barnas behov (Helsetilsynet, 2011, 2013; Riksrevisjonen, 2014). Nyere forskning har vist at barn sjeldent får mulighet til å uttale seg om egen situasjon og behov, og at NAV i svært liten grad snakker med barn direkte. I den grad de innhenter informasjon om barn, skjer det gjennom foreldrene (Kane et al., 2018; Rugkåsa & Bergheim, 2020). Det mangler nyere forskning på hvordan NAV ivaretar barneperspektivet i dag.
Mål/ forskningsspørsmål
Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å fremskaffe mer kunnskap om barnevernstjenesten og NAV sin oppfølging av familier med lav sosioøkonomisk status. Problemstillingene er som følger:
- Hva må til for at barnevernstjenesten og NAV skal klare å samhandle i arbeidet rundt familier med lav sosioøkonomisk status?
- Hvorfor tar barnevernstjenesten relativt sjeldent familiens økonomi i betraktning i undersøkelse og tildeling av tiltak, i arbeidet med barn og familier med lav sosioøkonomisk status?
- Hvilke rutiner har NAV for kartlegging av barnets situasjon og behov i familier med lav sosioøkonomisk status?
Metode
Doktorgradsprosjektet vil bygge på kvalitative semistrukturerte intervjuer av ansatte i barnevernstjenesten og NAV. Avhandlingen presenteres i artikkelformat.
Referanser
Andenæs, A. (2004). Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk sosialt arbeid (Trykt utg.), 24(1), 19-33. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3037-2004-01-03
Ask, T. A., Gjedrem, J., Gjerstad, B., Lundberg, K. G. & Oltedal, S. (2021). Sosialfagleg arbeid med familieoppfølging i Nav – ein vignettstudie. Fontene forskning, 14(1), 58-69. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3054890/pdf15.99651.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Breimo, J. P., Lo, C., Anvik, C. H. & Sandvin, J. T. (2019). Mål og mening med samarbeid – en analyse av barnevernets formaliserte samarbeidsnettverk. Fontene forskning, 12(2), 4-17.
Bufdir. (2018). Konsekvenser av fattigdom. . Hentet 25.08.22 fra https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Om_fattigdom1/Konsekvenser_av_fattigdom_pa_ulike_omrader/
Bufdir. (2022, 31. mars). Barn i lavinntektsfamilier. Bufdir. Hentet 25.08.22 fra https://www.bufdir.no/familie/fattigdom/ny_barnefattigdom_i_Norge/
Dearing, E. (2008). Psychological Costs of Growing Up Poor. Annals of the New York Academy of Science, 1136(1), 324-332. https://doi.org/10.1196/annals.1425.006
Dennis, E., Manza, P. & Volkow, N. D. (2022). Socioeconomic status, BMI, and brain development in children. Translational Psychiatry, 12(1), 33. https://doi.org/10.1038/s41398-022-01779-3
Fauske, H., Lichtwarck, W., Bennin, C. & Buer, B. A. (2016). Tverrfaglig samarbeid i barnevernets beslutningsprosess. I Ø. Christiansen & B. H. Kojan (Red.), Beslutninger i barnevernet (s. 178-194). Universitetsforlaget.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark. (2018). Sluttrapport. Barneperspektivet i NAV. . Fylkesmannen i Troms og Finnmark.
Gustavsen, K., Meij, R. v. d., Nielsen, H. J. & Braathen, H. (2010). Prosjekt SIMBA : barnefattigdomsbekjempelse i Drammen kommune : arbeidsnotat fra pilotperioden 20. oktober 2009 – 20. februar 2010. I. Telemarksforsking.
Hansen, I. L. S., Jensen, R. S. & Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og ungdom. (FAFO-rapport 2020:02). FAFO. Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge
Helsetilsynet. (2009). Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn (Rapport fra Helsetilsynet 5/2009). Helsetilsynet. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/rapporter2009/helsetilsynetrapport5_2009.pdf/
Helsetilsynet. (2011). Tilsynsmelding 2011. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsmelding/?pid=17676
Helsetilsynet. (2013). Glemmer kommunene barn og unge i møte med økonomisk vanskeligstilte familier? (Rapport fra Helsetilsynet 2/2013). Helsetilsynet. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport2_2013.pdf/
Hennum, N. (2016). Kunnskapens makt i beslutninger. . I Ø. K. Christiansen, B. H. (Red.), Beslutninger i barnevernet. (s. 48-61). Universitetsforlaget.
Kane, A. A., Neverdal, S. & Stenberg, O. (2018). Barnets rett til en forsvarlig levestandard – utøvelse av skjønn i Nav og barneverntjeneste. Fontene forskning, 1(11), 17-29. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/14488/article.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Kojan, B. H., Storhaug, A. S. & (red). (2021). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 6, Issue. NTNU. https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/barnevern_og_sosiookonomisk_ulikhet_sammenhenger_forstaelser_og_ansvar.pdf
Malmberg-Heimonen, I., Tøge, A. G., Rugkåsa, M., Fossestøl, K., Liodden, T., Bergheim, B., Gyüre, K. & Buzungu, H. F. (2019). Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Sluttrapport. (OsloMet Skriftserie 2019 nr 10). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/649/186
McLoyd, V. C. (1998). Socioeconomic Disadvantage and Child Development. The American Psychologist, 53(2), 185-204. https://doi.org/10.1037/0003-066X.53.2.185
Pedersen, S., Westberg, N. B., Kjelsaas, I., Halvorsen, C. A., Rødal, M., Grieg, E., Westby, L., Paulsen, V., Ringdal, R. & Ulset, G. (2022). EVALUERING AV BARNEVERNSREFORMEN. Oppstartsmåling i 2022, rett etter at reformen trådte i kraft (Menon publikasjon NR. 169/2022). NTNU Samfunnsforskning. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2022-169-Evaluering-av-barnevernsreformen.pdf
Riksrevisjonen. (2014). Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013-2014)). Riksrevisjonen. https://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2013-2014/dok3-201314-011.pdf
Rugkåsa, M. & Bergheim, B. (2020). Betydningen av barns deltakelse i bekjempelse av fattigdom. Tidsskrift for velferdsforskning, 23, 157-169. https://doi.org/10.18261/issn.0809-2052-2020-03-01