{"id":2410,"date":"2023-09-05T10:11:51","date_gmt":"2023-09-05T08:11:51","guid":{"rendered":"https:\/\/norwel.no\/?post_type=bc_employee&p=2410"},"modified":"2023-09-05T10:16:05","modified_gmt":"2023-09-05T08:16:05","slug":"asne-astrid-wassvik-lindahl","status":"publish","type":"bc_employee","link":"https:\/\/norwel.no\/en\/personer\/asne-astrid-wassvik-lindahl\/","title":{"rendered":"\u00c5sne Astrid Wassvik Lindahl"},"content":{"rendered":"\n

Tittel<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Barnevernstjenesten og NAV i arbeid rettet mot familier med lav sosio\u00f8konomisk status<\/p>\n\n\n\n

Start\/ slutt for prosjektet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

01.05.23 \u2013 30.04.26<\/p>\n\n\n\n

Bakgrunn for prosjektet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Barnefattigdommen i Norge er \u00f8kende (Malmberg-Heimonen et al., 2019), og studier har vist at det \u00e5 vokse opp i familier med lav sosio\u00f8konomisk status (S\u00d8S) er forbundet med \u00f8kt risiko for vansker p\u00e5 fleste omr\u00e5der av barns utvikling (Dennis et al., 2022; Dearing, 2008; McLoyd, 1998). Ogs\u00e5 p\u00e5 andre viktige omr\u00e5der av barns liv ser man systematiske forskjeller mellom barn fra familier med henholdsvis h\u00f8y og lav sosio\u00f8konomisk status (Bufdir, 2022). Fattigdom regnes som et komplekst og sammensatt problem, som kan f\u00e5 store konsekvenser for familier og barn (Bufdir, 2018). Familier med lav sosio\u00f8konomiske status har ofte sammensatte vansker og behov for st\u00f8tte og hjelp fra flere deler av hjelpeapparatet samtidig.<\/p>\n\n\n\n

Det foreligger forel\u00f8pig f\u00e5 studier som ser p\u00e5 samhandlingen mellom NAV og barnevernstjenesten i arbeidet med barn og familier med lav sosio\u00f8konomisk status. Det som foreligger av forskning p\u00e5 feltet tyder likevel p\u00e5 betydelige vansker i samarbeidet mellom ulike instanser i hjelpeapparatet (Ask et al., 2021; Hansen et al., 2020). Forskning tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at NAV er en av de tjenestene barnevernet ofte ser ut til \u00e5 ha minst formalisert samarbeid med (Fauske et al., 2016; Helsetilsynet, 2009; Breimo et al., 2019; Pedersen et al., 2022), til tross for at tjenestene ofte jobber med samme familiene.<\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 godt dokumentert at barnevernstjenesten har lite bevissthet omkring \u00f8konomi og hvilke konsekvenser \u00f8konomiske utfordringer kan f\u00f8re til, samt at familiens \u00f8konomi sjeldent blir tematisert i m\u00f8te med barnevernstjenesten (Anden\u00e6s, 2004; Hennum, 2016; Fauske et al., 2016; Kojan et al., 2021; Gustavsen et al., 2010). dette til tross for at det er en overvekt av familier med lav S\u00d8S og d\u00e5rlig \u00f8konomi i barnevernet. Det er behov for mer kunnskap om hva som er \u00e5rsaken til dette.<\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har det ogs\u00e5 v\u00e6rt satt inn en rekke tiltak for \u00e5 bedre barneperspektivet i NAV (Fylkesmannen i Troms og Finnmark, 2018; Malmberg-Heimonen et al., 2019), etter at NAV har blitt kritisert for ikke \u00e5 vurdere barns situasjon eller ta hensyn til barnas behov (Helsetilsynet, 2011, 2013; Riksrevisjonen, 2014). Nyere forskning har vist at barn sjeldent f\u00e5r mulighet til \u00e5 uttale seg om egen situasjon og behov, og at NAV i sv\u00e6rt liten grad snakker med barn direkte. I den grad de innhenter informasjon om barn, skjer det gjennom foreldrene (Kane et al., 2018; Rugk\u00e5sa & Bergheim, 2020). Det mangler nyere forskning p\u00e5 hvordan NAV ivaretar barneperspektivet i dag.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5l\/ forskningssp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Hovedm\u00e5let med dette forskningsprosjektet er \u00e5 fremskaffe mer kunnskap om barnevernstjenesten og NAV sin oppf\u00f8lging av familier med lav sosio\u00f8konomisk status. Problemstillingene er som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n